Kneets anatomi
Kneleddet er kroppens største ledd. Det utgjør forbindelsen mellom legemets to lengste knokler og er utsatt for større belastninger enn noe annet ledd. Mekanikken i kneet er også mer kompleks enn noe annet ledd. Bevegelsene fremkommer ved en kombinasjon av et hengsel-, tappe og glideledd. Stabiliteten i kneet utgjøres av en aktiv og en passiv del. Den aktive er musklene i lår og legg og varierer med i hvilket grad disse musklene er strammet. Den passive er kneets leddbånd, leddkapsel og menisker. Når krefter fra omgivelsene er så store at de overstiger kapasiteten til de aktive og passive stabilisatorer vil en skade kunne inntre.
Fremre korsbånd er 3 cm langt og 1 cm bredt og løper fra fremkanten av leggbensplatået til bakkanten av lårbensknoken. Dets hovedoppgave er å styre bevegelsen i kneleddet og å holde igjen leggbenet fra å gli fremover og rotere i forhold til lårbenet. Hos et ungt individ tåler det ca 200 kg før det ryker.
Bakre korsbånd går i motsatt retning fra bakkanten på leggbensplatået til fremkanten på lårbensknoken. Det er litt lengre og bredere og tåler 350 kg belastning. Dets hovedoppgave er å holde igjen leggbenet fra å gli bakover og rotere i forhold til lårbenet.
Indre sidebånd stabiliserer kneet for bikk innover og rotasjon. Ytre sidebånd og de omliggende sener er svært viktige for å stabilisere for utrotasjon av leggen og bikk utover.
Meniskene er halvmåneformede fiberbruskskiver som gjør at de kuleformede lårbensknokene passer sammen med leggbensplatået og fordeler derved trykket. De stabiliserer til en vis grad for glidning og rotasjon. Menisken på innsiden av kneet er fastere bundet til leddkapselen enn menisken på utsiden og skades derav lettere ved større vridninger.
Behandling
Den eksakte diagnosen stilles med leddkikkertundersøkelse (artroskopi). Er den fremre korsbåndskaden den eneste skaden i kneet kaller vi den en isolert skade. Er flere bånd skadet samtidig kalles skaden kombinert. Målet med å behandle pasienter med fremre korsbåndskade er å forhindre videre skade av kneet og å bringe pasienten tilbake til opprinnelig eller ønsket arbeid eller aktivitetsnivå. Ett ustabilt kne etter fremre korsbåndskade kan føre til meniskskader, tøyning av andre leddbånd og bruskslitasje. Denne utviklingen skjer oftest hos unge pasienter med knekrevende arbeide eller idrettsaktivitet. Sjansen for en slik utvikling etter skaden er lavere hos pasienter med et lavt aktivitetsnivå eller hos de som reduserer aktivitetsnåvået etter skaden. Ved tilleggskader av sidebånd eller menisk (kombinerte skader) øker sjansene for en slik utvikling. Med operasjon kan vi i dag hos 9 av 10 oppnå et stabilt kne med bedret funksjon og mindre sjanse for meniskskader og tøyning av andre bånd. 60-85 % kommer tilbake til samme aktivitetsnåvå. Om vi på lang sikt kan redusere sjansen for bruskslitasje, er uforutsigbart. 5% skader korsbåndet i det andre kneet eller samme kne på nytt. For tenåringer er denne risikoen tredoblet. Venter man 3 mnd mer før man går tilbake, reduseres denne risikoen. Forebyggende trening reduserer nye skader med 50 %. Last ned appen SKADEFRI.
Således kan følgende skisse velges for behandling:
Isolert fremre korsbåndskade hos svært aktiv pasient eller profesjonell idrettsutøver som vil tilbake til opprinnelig aktivitet:
Fremre korsbånd gror dårlig selv om man syr det. Den vanligste operasjonsmetoden består derfor i å ta midtre tredjedel fra kneskålsenen, lårmuskelsenen eller gåsefotsenen på innsiden av kneet og transplantere dette inn på det ødelagte korsbåndets sted. Det er i dag vanlig å vente noen uker etter skaden med operasjon og gjennomføre prehab fordi operasjon rett etter skaden oftere gir arrdannelse i leddet og dårlig bevegelse. Det er også vist at et strukturert rehabiliteringsprogram før operasjonen bedrer funksjon etter operasjonen.
Isolert fremre korsbåndskade hos mindre aktiv pasient eller pasient som er villig til å redusere sitt aktivitetsnivå:
Opptrening med vekt på muskelstyrke og leddsans. Over halvparten vil med dette oppnå bra knefunksjon og kan slippe operasjon. Dersom fortsatt plager med instabilitet og dårlig knefunksjon etter 6 mnd trening, bør korsbåndsrekonstruksjon vurderes. Ved problemer grunnet meniskskade kan enkel meniskkirurgi være nok.
Kombinert fremre korsbåndskade og skade av indre sidebånd
Sidebåndet har evne til å tilhele med et arrvev som holder. Dersom kun sidebåndet er røket behandles dette med en støtteskinne i 6 uker og alternativ trening. Dersom fremre korsbånd samtidig er røket rekonstrueres korsbåndet 6-8 uker etter skaden når sidebåndet er grodd. Dersom man på dette tidspunktet finner at sidebåndet ikke er tilfredsstillende grodd og kneet er ustabilt sideveis, må rekonstruksjon av sidebåndet vurderes. Dette utføres med gåsefotsene. Ved stor instabilitet eller når skinnebensfestet for sidebåndet er røket og oppkrøllet, bør pasienten opereres akutt med rekonstruksjon av fremre korsbånd og reparasjon av sidebåndet.
Bakre korsbåndskade:
Dette er en forholdsvis godartet skade og pasienten er som regel tilbake i full aktivitet etter noen måneder uten å bli operert. Vi tar stressrtg for å se graden av instabilitet og utelukker tilleggskade av andre ligament (kombinerte skader). Etter skaden settes det på en skinne slik at kneet holdes stabilt (Jack brace) i ca 12 uker. Deretter starter et treningsprogram. Operasjon bør gjøres hos de som får vedvarende plager i form av smerter og sviktfornemmelse på tross av dette opplegget. Operasjonen foregår med leddkikkertteknikk ved at man lager nytt bakre korsbånd (rekonstruerer)
Kneluksasjoner og kombinerte skader
Kneet kan gå ut av ledd ved at både fremre og bakre korsbånd og et av sidebåndene ryker. Det kan også foreligge bruddskader i leddflatene og skader av nerver og blodårer som går forbi kneleddet. Disse skadene er svært alvorlige og gir så og si alltid varige plager. Skadene må behandles individuelt. Behandlingen er som oftest operativ. Dersom man har stor instabilitet etter en kneskade er det sannsynlig at flere bånd er skadet samtidig. Sammen med fremre eller bakre korsbånd kan ytre sidebånd og muskelsener baktil på yttersiden av kneet også er skadet. Slike kombinerte skader bør opereres et par uker etter skaden.
Rehabilitering
Rehabiliteringen etter en korsbåndsoperasjon er krevende. Pasienten er tilbake i dagligdagse aktiviteter og lett jobb eller skole etter 4-6 uker. Senetransplantatet bruker flere måneder etter skaden på å tilhele og oppnå sin permanente styrke. Muskulaturen trenger like lang tid for opptrening for optimal styrke. For tidlig oppstart av trening og konkurranse kan føre til at transplantatet svikter og kneet på ny blir ustabilt. Det er økt risiko for ny skade både av operert og motsatt sides kne de første 12 mnd etter operasjonen. Bruk av skinne gir kun falsk trygghet, og ingen studier har kunnet påvise at det har noen nytte i rehabiliteringen ved fremre korsbåndsskade. Vi bruker imidlertid skinne etter operasjon av bakre korsbånd og kombinerte leddbåndskader.
En korsbåndsoperert kan tidligst være tilbake til aktivitet uten vridninger etter 6 mnd men idrett med vridninger (fotball, håndball og lignende) 9-12 mnd etter skaden dersom muskulaturen på den opererte siden har gjenvunnet minst 85 % av styrken sammenlignet med den friske siden. For bakre korsbåndsoperasjoner og kombinerte skader tar dette over et år. Vi anbefaler at du gjennomfører en funksjonstest og styrketest etter 6-9 mnd for å se hvordan du ligger an og hva som gjenstår av opptrening før du er i mål.
Komplikasjoner
Innskrenket bevegelse er den komplikasjonsformen som forekommer hyppigst etter korsbåndsoperasjon. Årsaken er enten bindevevsdannelse eller feilplassert transplantat. Korrekt plassering av transplantatet er svært viktig. Bindevevsdannelse forekommer hyppigere ved operasjon like etter skaden. Rehabilitering før operasjonen slik at hevelse og smerte har roet seg og bevegeligheten er full reduserer sjansen for innskrenket bevegelse. Skulle man få innskrenket bevegelighet er det viktig at dette oppdages tidlig og behandles adekvat. De fleste tilfellene kan da korrigeres tilfredsstillende.
Noen pasienter opplever smerter og nummenhet der hvor transplantatet (graftet) er høstet i ganske lang tid (opptil et år etter operasjonen), noen ganger permanent.. Håndverkere som ligger mye på knærne får også i større grad plager av dette. For disse kan bruk av gåsefotsenene på innsiden av kneet være det beste alternativ for å lage nytt korsbånd.
Som ved all annen større leddkirurgi forekommer infeksjoner og blodpropp. Dette er imidlertid mindre hyppig, men vi gir forebyggende medisin under og etter operasjonen for å redusere forekomsten.
Det kan forekomme at en blodansamling fra stedet der vi høster senetransplantat synker ned i leggen. Dette kan sprenge og man blir blå og gul. Dette resorberes etter noen uker.
DocAune 