Forfatterarkiv: docaune

Tradisjonelt har man operert en kneprotese slik at komponentene er satt inn perpendikulært på lårbens- og skinnebenets akser slik at benet er blitt rett og deretter tilpasset leddbåndene. Kun 15 % av oss har imidlertid et helt rett ben med vannrette leddflater og 85 % vil derfor oppleve det nye leddet som mer unaturlig. VedFortsett å lese «Ny og bedre kneproteseoperasjon»

Send en mail med beskrivelse av din skade og resultatet av undersøkelser du har fått utført: post.drammen@aleris.no

Meniskroten er festet for menisken til skinnebensplatået foran og bak. Når festet ryker, forsvinner fortøyningen for menisken og «tønnebåndseffekten» og fører til at menisken glir ut av leddspalten og den støtdempere og stabiliserende effekten reduseres. Ubehandlet fører skaden til instabilitet og bruksslitasje. Behandlingen er å feste roten med sterke tråder som trekkes gjennom en kanalFortsett å lese «Meniskrotskade»

Meniskene er halvmåneformede bruskskiver som ligger som foringer mellom lårbensknokene og skinnebeinsplatået. De fordeler stress over leddet og har også en stabiliserende funksjon. Meniskene kan utsettes for skader ved en plutselig vridning, eller slitasjeskader over tid. Sistnevnte skal ikke opereres, men behandles med fysioterapi. Plagene er som oftest smerter sammen med hevelse og kneppfølelse. NoenFortsett å lese «Meniskskader»

På utsiden av kneet er det 3 viktige stabiliserende strukturer for at ikke kneet skal bikke utover og rotere: Det ytre sidebånd (FCL), Popliteussenen og båndet mellom popliteussenen og leggbeinshodet (PFL). En eller flere av disse kan skades alene, men som oftest som en kombinasjon med fremre -og eller bakre korsbåndskade (kombinert skade) som vedFortsett å lese «Rekonstruksjon av posterolaterale strukturer»

Rekonstruksjon av indre sidebånd Indre sidebånd består av en overfladisk (sMCL) og en dypere del (dMCL) og en skrå, bakre del (POL). En – eller alle strukturer kan skades ved vold mot yttersiden av kneet (valgus) og rotasjon. Det kan være en kombinert skade sammen med korsbåndskade og når kneet går ut av ledd (kneluksasjon).Fortsett å lese «Rekonstruksjon av indre sidebånd»

Dette er en forholdsvis godartet skade og pasienten er som regel tilbake i full aktivitet etter noen måneder uten å bli operert. Vi tar stressrtg for å se graden av instabilitet og utelukker tilleggskade av andre ligament (kombinerte skader). Er det ikke tilleggskade av fremre korsbånd eller sidebånd og kneet er tilfredsstillende stabilt (grad 1-2),Fortsett å lese «Rekonstruksjon av bakre korsbånd»

Kneets anatomi Kneleddet er kroppens største ledd. Det utgjør forbindelsen mellom legemets to lengste knokler og er utsatt for større belastninger enn noe annet ledd. Mekanikken i kneet er også mer kompleks enn noe annet ledd. Bevegelsene fremkommer ved en kombinasjon av et hengsel-, tappe og glideledd. Stabiliteten i kneet utgjøres av en aktiv ogFortsett å lese «Korsbåndskader og leddbåndskader i kneet»

Hva er fremre korsbånd og hvilke oppgaver har det? Er fremre korsbåndskade vanlig ? Hvordan stilles diagnosen ? Må man opereres ? Kan korsbåndet sys eller må man lage nytt ? Jeg har nylig røket korsbåndet-når kan jeg opereres ? Hva er operasjonsmetoden ? Hva skjer under operasjonen? Hva er viktigst den første tiden etterFortsett å lese «Spørsmål og svar om fremre korsbåndsoperasjon»